Norsk rett har ingen beløpsmessig begrensning for ansvar for leverandører og tjenesteytere ved mangelfulle eller forsinkede leveranser. Det er derfor viktig å påse at man regulerer en slik begrensning i kontrakten med kunden, noe som skaper forutberegnelighet rundt risikoen ved et kontraktsforhold.
Som leverandør eller tjenesteyter kan man komme i ansvar overfor egne kunder ved forsinkelser, feil eller mangler ved leveransen. En kunde som ikke mottar korrekt ytelse til riktig tid har en rekke beføyelser overfor leverandøren/tjenesteyteren. Hvilke beføyelser som er aktuelle kan være regulert i kontrakt eller kan fremkomme av norsk bakgrunnsrett, som for eksempel kjøpsloven eller alminnelig kontraktsrett. Uansett beføyelser vil det imidlertid alltid være mulig for en kunde å påberope seg erstatning. Etter norsk rett er det i utgangspunkt ikke noen beløpsmessige grenser for slikt ansvar. Det er derfor viktig at kontraktene regulerer et maksimalt ansvar tilknyttet kontrakten, en ansvarsbegrensning. En ansvarsbegrensning kan for eksempel angis ved et fastsatt beløp eller en andel av kontraktssummen. Det må presiseres hva som inngår i beregningen eller hva som skal gå til fradrag, herunder for eksempel forholdet til dagbøter, ansvar for tredjemanns forhold, om ansvarstaket gjelder totalansvar under kontrakt eller hver enkeltstående forsinkelse, feil eller mangel etc. Den fornuftige måten å regulere ansvarstaket på vil være avhengig av den aktuelle kontrakten og må følgelig fastsettes særskilt i hvert enkelt kontraktsforhold.
I forbindelse med ansvarsbegrensning er det også hensiktsmessig å avgrense ansvarsplikten mot indirekte tap, slik at man kun er ansvarlig for direkte tap som følge av misligholdet. Indirekte tap kan med fordel defineres i avtalen for å unngå uenighet om hva som omfattes.
Ansvarsbegrensning skaper forutberegnelighet og er et viktig instrument for å synliggjøre og begrense risiko i et kontraktsforhold og bør derfor alltid reguleres i kontrakten med kunden. Det er imidlertid verdt å merke seg at domstolene vil kunne sette en ansvarsbegrensning til side ved grov uaktsomhet og forsettlig mislighold hos leverandøren eller tjenesteyteren. Det betyr at en ansvarsbegrensning i kontrakt ikke nødvendigvis vil gjelde dersom leverandøren eller tjenesteyteren med vitende og vilje, eller som følge av grov uaktsomhet, har kommet i mislighold.