Hvem lyver?
Jeg har kommet i en alder hvor jeg stadig oftere blir konfrontert med hvor lite jeg faktisk kan om norsk politikk. Jeg har derfor begynt å følge politiske debatter på tv hvor den siste blant annet inneholdt følgende «klimaks»:
Politiker 1: «Dette forslaget var vi i mot allerede i 2006!
Politiker 2: Nei, det forslaget stemte dere faktisk for!
Ja…. Jeg var hvert fall ikke til stede i stortingssalen i 2006, så jeg vet ikke hvem av dere som har rett. Jeg vet bare at en av dere lyver på tv. Eller gjør dere egentlig det? Kanskje er det snarere at dere med vilje snakker forbi hverandre for å underbygge dagens standpunkter?
1. juli 2015 trådte endringer i arbeidsmiljøloven i kraft
Referansen over til tv-debatten har en parallell til debatten rundt endringene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. juli i år. Endringene relaterer seg blant annet til bestemmelsene om arbeidstid og adgangen til midlertidige ansettelser.
Har endringene snudd hele arbeidsmiljøloven på hodet?
Skal man ta arbeidstakersiden på ordet, skulle man tro at endringene fra og med 1. juli 2015 snur hele arbeidsmiljøloven på hodet, og at Ryanair ved første anledning kommer til å flytte hovedkvarteret sitt fra Irland til Oslo (satt på spissen, jeg tror Michael O’Leary etter noen runder i Moss tingrett har andre favorittland i Europa…). I debatten ble blant annet følgende stadig fremholdt av arbeidstakersiden:
«enderingene kommer til å medføre at arbeidstakere må jobbe mer» og «det nye generelle grunnlaget for midlertidig ansettelser kommer til å vanne ut hovedregelen om fast ansettelse».
Skal man derimot ta arbeidsgiversiden på ordet, skulle man tro at endringene i arbeidsmiljøloven er så marginale at de knapt er av interesse. Følgende ble stadig fremholdt av arbeidsgiversiden:
«endringene kommer verken til å medføre mer arbeid eller til å undergrave hovedregelen om fast ansettelse».
Så hva betyr endringene i arbeidsmiljøloven for deg og meg, og hvem har egentlig rett?
Det kjedelige svaret er at de begge har rett og at de snakker forbi hverandre med vilje for å understreke poengene sine.
Endringene i bestemmelsene om arbeidstid rokker ikke ved de ytre rammene for hvor mye det er lovlig å jobbe i Norge. Derfor kan arbeidsgiversiden hevde at endringene ikke medfører mer arbeidstid. Videre kommer det nye generelle grunnlaget for midlertidige ansettelser med så betydelige restriksjoner at arbeidsgiversiden også, med rak rygg, kan hevde at endringen ikke undergraver hovedregelen om fast ansettelse.
På samme måte kan arbeidstakersiden hevde at endringene medfører at det blir lettere å gjennomsnittsberegne mer arbeidstid og enklere å arrangere noe mer overtidsarbeid. Arbeidstakere kan derfor ende opp med mer arbeidstid – innenfor de nevnte ytre rammene. I tillegg vil det nye generelle, om enn begrensede, grunnlaget for midlertidig ansettelser helt sikkert bli brukt, og da kanskje i enkelte tilfeller på bekostning av faste ansettelser.
Sånn sett har dere altså begge rett, det er bare så utrolig forvirrende for de som står på utsiden at det fremstilles som om en av dere lyver…. !
Visma Advokater har lang erfaring innen arbeidsrett og personvern. Er du arbeidsgiver og lurer på hva årets endringer i arbeidsmiljøloven vil bety for din bedrift eller har du andre spørsmål knyttet til arbeidsrett, kontakt gjerne Bibbi Moen Drange på telefon +47 481 76 355 eller epost.
Er du interessert i arbeidsrett, les også bloggen om nedbemanning.
Visma Advokater har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.