Saken
Bremangerlandet Vindpark AS søkte skattekontoret om forlenget forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret etter merverdiavgiftsloven § 2-4 etter at avgiftspliktig virksomhet ikke hadde kommet i gang som planlagt.
Den som ikke har nådd beløpsgrensen for registrering, kan etter bestemmelsen forhåndsregistreres i Merverdiavgiftsregisteret dersom vedkommende har foretatt betydelige anskaffelser som har direkte sammenheng med senere merverdiavgiftspliktig omsetning. Etter merverdiavgifts-forskriften § 2-4-1 er det et vilkår for forhåndsregistrering «at det framstår som overveiende sannsynlig at virksomheten når normal drift foreligger vil ha en omsetning som ligger betydelig over beløpsgrensen for registrering og at det skal drives næringsvirksomhet».
Selskapet hadde på tidspunktet for første søknad om forhåndsregistrering antatt at konsesjon ville bli gitt i 2011. Dette skjedde ikke, og selskapet søkte derfor om konsesjon først i 2011. Samtidig ble det søkt om forlenget forhåndsregistrering.
Skatt vest avslo søknaden om forlengelse av forhåndsregistreringen under henvisning til at selskapet ennå ikke var innvilget konsesjon for vindkraftproduksjonen, og at dette tilsa at det ikke var overveiende sannsynlig at det ville bli drevet næringsvirksomhet.
Det ble også truffet vedtak om at selskapet måtte tilbakebetale avgift som var fradragsført under forhåndsregistreringsperioden, da forhåndsregistreringen hadde funnet sted under den sviktende forutsetning om av at konsesjonsspørsmålet ville bli avgjort på et tidligere tidspunkt.
Selskapet vant mot staten i lagmannsretten, men tapte i en enstemmig Høyesterett.
Høyesteretts dom
Høyesterett konkluderte først, etter en gjennomgang av rettskilder med at det gjelder et krav om såkalt kvalifisert sannsynlighet for at virksomheten kommer i gang for å få innvilget en søknad om forhåndsregistrering eller forlenget forhåndsregistrering. Sannsynlighetsovervekt er ikke tilstrekkelig.
Retten presiserte videre (på avsnitt 48 i dommen) nærmere hva som menes med kvalifisert sannsynlighetsovervekt: «Jeg nevner også at det med formuleringen «klar sannsynlighetsovervekt» gjerne menes en sannsynlighetsgrad mellom «godtgjort», det vil si noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, og «åpenbart», det vil si tilnærmet sikkerhet».»
Det ble videre fremhevet at selv om det gjelder et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt, må ikke dette praktiseres så strengt at enkelte næringer i praksis vil være utelukket fra forhåndsregistrering.
Hvorvidt det er gitt konsesjon for driften skal iht. Skattedirektoratets retningslinjer fra 2007 anses som et forhold som skal vektlegges i sannsynlighetsvurderingen. Momentet er ennå mer sentralt etter denne dommen.
Retten pekte på at avgiftsmyndighetene ikke skal innlate seg på en materiell vurdering av hvorvidt konsesjon ville bli gitt, men konstaterte likevel at det var et betydelig antall avslag under det aktuelle konsesjonssystemet. Så lenge konsesjon var en absolutt forutsetning for at selskapet skulle kunne gå over fra planleggingsfasen, og over til en fase med produksjon og avgiftspliktig aktivitet, kunne ikke Høyesterett se at sannsynlighetskravet for fremtidig omsetning var oppfylt.
Retten la til grunn at det kunne være unntak fra dette strenge utgangspunktet, og at man måtte se på formålet med vedkommende konsesjonsordning, om det bare var én reell kandidat til en konsesjon, samt den aktuelle konsesjonspraksisen, for å vurdere om søknad om forhåndsregistrering kunne innvilges.
Etter denne dommen kan man legge til at ved konsesjonspliktig virksomhet vil det neppe være mulig å få godkjent en forhåndsregistrering uten at konsesjon er gitt, uten i de spesielle tilfeller som retten nevner hvor det f.eks. er kun én reell søker til konsesjonen.
Man bør også merke seg at det med denne dommen etableres et strengere krav om tilbakebetaling av avgift som er fradragsført i en forhåndsregistreringsperiode, for de tilfeller der omsetningen ikke kommer i gang som planlagt og man ikke får forlenget forhåndsregistreringen. Retten fastslår at skattekontoret har hjemmel til å etterberegne avgift i de tilfeller noen har vært forhåndsregistrert, og omsetningen ikke har kommet i gang innen utløpet av perioden forhåndsregistreringen gjelder for. Dette gjelder selv om avgiftsmyndighetene ikke har tatt forbehold om etterberegning.
Høyesterettsdommen er relevant både for virksomheter som skal drive med konsesjonspliktig virksomhet, og andre som skal søke eller har søkt om forhåndsregistrering. Den understreker viktigheten av arbeidet med søknaden om forhåndsregistrering, og at man må være oppmerksom på tilbakebetalingsplikten som kan oppstå og ta de nødvendige forholdsregler.