Den 23. januar 2017 kom den foreløpig siste rettsavgjørelsen i en rekke saker som gjelder fradragsrett for merverdiavgift på transaksjonskostnader. Denne gangen var det fradragsretten på rådgivningstjenester ved kjøp av eiendomsselskaper lagmannsretten behandlet.
Les også: Skattedirektoratet strammer inn fradrag for mva på transaksjonskostnader
Kjøp av aksjeselskaper som eier næringseiendom
I den aktuelle saken kjøpte et selskap alle aksjene i to eiendomsselskaper. Begge selskapene drev avgiftspliktig utleie av eiendom, og de tre selskapene ble etter hvert fellesregistrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Kjøper innhentet rådgivningstjenester før eiendomsselskapene ble kjøpt, og krevde fradrag for merverdiavgiften på tjenestene.
Staten nektet kjøperselskapet fradragsrett og anførte at rådgivningstjenestene knyttet seg til kjøp av aksjer og ikke til avgiftspliktig utleie av eiendom. Det forelå derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift. Kjøperen var ikke avgiftsregistrert på det tidspunktet rådgivningen ble anskaffet og staten anførte at det derfor ikke var en tilstrekkelig tilknytning mellom anskaffelsen og den senere avgiftspliktige virksomheten. Det spilte etter statens oppfatning ingen rolle at selskapene som ble kjøpt utelukkende drev avgiftspliktig virksomhet, og at man senere fellesregistrerte disse med kjøper.
Avgiftssystemet skal være nøytralt, ikke konkurransevridende
Lagmannsretten var imidlertid enig med kjøperselskapet i at det var fradragsrett for merverdiavgift på rådgivningskostnadene.
Rettens begrunnelse synes å legge stor vekt på de sentrale hensynene bak avgiftssystemet. Det vises i dommen til at statens løsning ville kunne virke konkurransevridende. Et selskap som kjøper eller bygger en forretningseiendom for utleie, vil utvilsomt ha fradragsrett for anskaffelses- og byggekostnadene – forutsatt at de øvrige fradragsvilkårene er oppfylt. Slik vi leser dommen, er det etter rettens syn ingen prinsipiell forskjell mellom det å anskaffe fysisk eiendom, og det å kjøpe et aksjeselskap som inneholder en eiendom.
Retten uttalte blant annet følgende i dommen (vår uth.):
«Avgjørende for om tilknytningskravet er oppfylt og dermed gir rett til tilbakegående avgiftsoppgjør etter frivillig registrering, må etter lagmannsrettens mening være tilknytningen mellom anskaffelsesomkostningene og den avgiftspliktige virksomheten som skal oppnås gjennom anskaffelsen.»
Kjøperselskapet anførsler ble dermed hørt, og vedtaket om å nekte fradragsrett ble kjent ugyldig. Staten vil nå ta stilling til om dommen skal ankes.