Vår erfaring er at nøkkelen til suksess ved håndteringen av utenlandske kunder er å få saken inn i korrekt spor på et så tidlig tidspunkt som mulig. Som rådgiver for det utenlandske selskapet bør derfor skjemaet RF-1199 være det første vi tenker på.
Formålet med RF-1199 er at Sentralskattekontoret for utenlandssaker (heretter SFU) skal få informasjon om ethvert oppdrag i Norge som er tildelt et utenlandsk selskap, dog kun oppdrag som finner sted:
– på sted for bygge- og monteringsvirksomhet i Norge
– på sted som står under oppdragsgivers kontroll i Norge
– på den norske kontinentalsokkelen
I praksis vil dette omfatte de aller fleste oppdrag, men det er viktig å være oppmerksom på følgende:
- I en sak Visma Advokater AS jobber med hadde et belgisk selskap leiet ut en mobilkran til en norsk kunde. Dette kan ikke regnes som et “oppdrag i Norge” og RF-1199 skal i utgangspunktet ikke fylles ut. I dette konkrete tilfellet skulle imidlertid to arbeidstakere fra det belgiske selskapet komme til Norge for å bistå norsk kunde med selve monteringen av mobilkranen. Monteringsoppdraget ville ta 2-3 dager. SFU har skriftlig bekreftet at selv et slikt meget kortvarig oppdrag, som attpåtil er helt sideordnet i forhold til selskapets utleievirksomhet, fører til rapporteringsforpliktelser etter RF-1199. Det er således vanskelig å peke på en nedre grense for “oppdrag i Norge”.
- Et annet praktisk viktig unntak er for utenlandske selskaper som driver med arbeidsformidling. Med arbeidsformidling menes tilfelle hvor et utenlandsk selskap fungerer som et “mellomledd” mellom norsk kunde og utenlandsk arbeider, samt at det ikke foreligger et “arbeidsgiver / arbeidstaker-forhold” mellom det utenlandske selskapet og den utenlandske arbeider. Et utenlandsk selskap som driver med arbeidsformidling utfører ikke et “oppdrag i Norge”, men snarere en fjernleverbar tjeneste. RF-1199 skal således ikke fylles ut.
Under enhver omstendighet; dersom man er i tvil bør skjemaet uansett leveres inn.
Av og til vil norsk oppdragsgiver håndtere RF-1199 på vegne av det utenlandske selskapet. I så fall er vår jobb begrenset til å forsikre oss om at rapporteringsforpliktelsene rent faktisk er gjennomført på en korrekt måte. I mange tilfeller vil imidlertid det utenlandske selskapet selv måtte fylle ut skjemaet og da er det viktig å huske på at man ikke bare skal gi opplysninger om selve oppdraget; også de ansatte som skal utføre arbeid i Norge må innrapporteres. Dersom de ansatte allerede har et norsk D-nummer er det nok å oppgi dette. For ansatte som ikke har D-nummer må man huske å vedlegge en passkopi. Vi må angi det tidsrom både selskapet og den ansatte skal oppholde seg i Norge.
Husk at RF-1199 skal være SFU i hende senest 14 dager etter at den norske aktivitet er påbegynt.
Når SFU mottar korrekt utfylt RF-1199 foretar sentralskattekontoret en såkalt “skattepliktsvurdering” for selskapet. Det overordnede spørsmålet i denne vurderingen er: vil dette selskapets norske aktivitet føre til et “fast driftssted” i Norge?
“Fast driftssted” er kanskje det viktigste begrepet i internasjonal skatterett. I det følgende skal vi forklare hvorfor.
Et utenlandsk selskap med norsk aktivitet vil ha “begrenset skatteplikt” til Norge etter skatteloven § 2-3. Dette betyr at den norske skattelovgivning gir Norge en rett til å beskatte virksomhetsinntektene fra den norske aktiviteten. Det utenlandske selskap vil samtidig ha “alminnelig skatteplikt” til det aktuelle utland. “Alminnelig skatteplikt” innebærer at selskapet må oppgi selskapets globale inntekt på sine ligningsoppgaver. I praksis innebærer dette at også det aktuelle utland har rett til å beskatte virksomhetsinntektene fra den norske aktiviteten. Det oppstår da en potensiell “dobbeltbeskatning”.
For å unngå dobbeltbeskatning har Norge inngått såkalte “skatteavtaler” med en rekke land. Skatteavtalene er alle forskjellige men felles for samtlige er at Norge kun har rett til å beskatte virksomhetsinntekter som er knyttet til et “fast driftssted” i Norge.
Erfaringsmessig vil den norske aktiviteten til et utenlandsk selskap føre til “fast driftssted” i Norge i tre alternative tilfeller:
a) Det utenlandske selskapet har et “fast forretningssted” i Norge, for eksempel et kontor, og selskapets virksomhet utøves ved bruk av det konkrete forretningssted. Internasjonal skatterettspraksis viser at norsk tilstedeværelse bør overstige seks måneder for at man står overfor et fast driftssted etter dette alternativet.
b) Det utenlandske selskapet deltar i et bygningsarbeid, monteringsoppdrag, installasjonsprosjekt eller lignende, med varighet på mer enn 12 måneder.
c) Det utenlandske selskapet har en representant i Norge som opptrer på vegne av selskapet og har fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av selskapet.
Som rådgiver bør vi hjelpe det utenlandske selskapet med en tilsvarende skattepliktsvurdering som SFU vil foreta. Dersom vi ser at vi befinner oss i et grenseland anbefaler vi at det utformes et følgebrev til RF-1199 hvor man argumenterer for den konklusjon kunden foretrekker.
Dersom skattepliktsvurderingen til SFU fører til at selskapet har fast driftssted i Norge, vil sentralskattekontoret opplyse om dette i et brev til selskapet. I dette brevet vil det også fremgå at sentralskattekontoret forventer å motta norske ligningsoppgaver for det aktuelle inntektsår.
Dersom skattepliktsvurderingen til SFU fører til at selskapet ikke har fast driftssted i Norge, innebærer dette at selskapet ikke behøver levere norske ligningsoppgaver til SFU.
Man vil i utgangspunktet ikke motta noen skriftlig tilbakemelding fra SFU dersom sentralskattekontoret mener at selskapet ikke har fast driftssted i Norge. Vår anbefaling er derfor at man følger opp saken per telefon slik at man oppnår visshet om vurderingen som er foretatt.
Kontaktinfo: Øivind von Mehren: tlf: +47 481 93 167.