En viktig endring innen personskatt er redusert skatt på alminnelig inntekt fra 27 % til 25 %. Dette innebærer at verdien av rentefradraget reduseres.
Samtidig innføring en ny «trinnskatt» som erstatter dagens «toppskatt». Trinnskatten består av fire trinn:
Trinnskatt 1: Skatt på 0,8 % på inntekter over 158 800 kr.
Trinnskatt 2: Skatt på 1,6 % på inntekter over 224 900 kr.
Trinnskatt 3: Skatt på 10,6 % på inntekter over 565 400 kr.
Trinnskatt 4: Skatt på 13,6 % på inntekter over 909 500 kr.
Dette innebærer at maksimal marginalskatt på lønnsinntekter (uten trygdeavgift) blir 38,6 % som er ned 0,4 prosentpoeng fra dagens 39 %. Iberegnet medlemsavgiften til folketrygden blir maksimal marginalsats 46,8 %.
Endringer i skattlegging av utbytte fra AS og utdelinger fra DLS til personlig skattyter
Skattelettelsen fra 27 % til 25 % er ment kun gitt til selskaper og den tas igjen ved at personlige aksjonærer får skjerpet beskatning på utbytte og aksjegevinst. Dette gjøres ved at utbytte og gevinst oppjusteres med faktoren 1,15 i alminnelig inntekt. Aksjonæren skattlegges så med 25% av det oppjusterte beløpet, noe som tilsvarer en skattesats på 28,75% av mottatt utbytte.
Endringen forslås gitt virkning fra og med 2016. Således kan man frem til 31. desember 2015 beslutte utbytte og spare 1,75 % i skatt.
Oppjusteringen skal også gjøres ved utdelinger fra deltakerlignet selskap (DA/ANS/KS, etc.) til personlig deltaker.
Lån fra aksjeselskap utløser utbytteskatt
Regjeringen foreslår at lån som fra og med i dag, den 7. oktober 2015, ytes fra aksjeselskap til personlig aksjonær behandles som skattepliktig utbytte for aksjonæren. Bestemmelsen vil ikke gjelde for eksisterende lån, men den vil ramme økning av saldoen på eksiterende lån, samt videreføring eller forlengelse av lån som er forfalt.
Bakgrunnen er at mange har tilpasset seg aksjonærmodellen som ble innført i 2006. For å unngå å betale skatt av utbytte har man heller valgt å låne midler fra selskapet.
Forslaget innebærer at den delen av lånet eventuelt sammen med ordinært utbytte som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som utbytte på aksjonærens hånd.
Det foreslås at nedbetaling av lån som tidligere er utbyttebeskattet, behandles som innskudd av ny kapital på aksjonærens hånd. Det innebærer at tilbakebetalingsbeløpet fordeles og legges til inngangsverdien på aksjonærens aksjer.
Det varsels samtidig at det i forskrift vil bli gitt enkelte unntak fra regelen om beskatning av lån til personlige aksjonærer. For eksempel kan det gjøres unntak for lånekunde i bank som også eier en mindre aksjepost i banken.
Redusert skatt på formue
Det foreslås å redusere satsen for beregning av formuesskatt med 0,05 prosentenheter til 0,8 %.
Bunnfradraget (dvs. fribeløpet hvor det ikke beregnes formuesskatt) foreslås øket til 1,4 millioner kr. pr. person, dvs. 2,8 millioner kr. for ektepar.
Videre foreslås å øke verdsettingen (dvs. grunnlaget for beregning av formuesskatt) av næringseiendom og sekundærboliger fra 70 til 80 prosent av markedsverdien. Til tross for satsreduksjonen innebærer dette en formuesskatteskjerpelse for investorer innen næringseiendom.
Endringer i fradrag
Den øvre grense i minstefradraget foreslås å øke fra 89 050 kr. til 91 450 kr.
I klasse 1 økes personfradraget fra 50 400 kr. til 51 750 kr., mens det i klasse 2 øker fra 74 250 kr. til 76 250 kr.
Særfradraget for enslige forsørgere økes fra 48 804 kr. til 49 800 kr.
Enkelte beløper holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, nedre grense i trygdeavgiften, samt sats for trygdeavgift.
Rett til rentefradrag, fagforeningsfradraget, foreldrefradrag, jordbruksfradrag samt fisker- og sjømannsfradrag er også uendret, men effekten av fradragene reduseres på grunn av reduksjonen av skattesatsen på alminnelig inntekt.
Reisefradraget
Det foreslås å øke bunnbeløpet i reisefradraget fra 16 000 kr. til 22 000 kr. I dag får en arbeidstaker fradrag for kostnader til reiser mellom hjem og fast arbeid som overstiger 16 000 kr. Fradraget gis uavhengig av de virkelige utgifter, og fradraget beregnes etter reiseavstand. Endret bunnbeløpet innebærer at alle som er berettiget til reisefradrag, må betale mer i skatt. Forslaget, som innebærer at det ikke vil bli gitt fradrag for reiser under 64 kilometer pr. dag er begrunnet med at det er vanskelig for skatteetaten å drive kontroll og forslaget vil derfor være en forenkling av regelverket.
Ulegitimerte småutgifter
Det foreslås å oppheve fradraget og skattefritaket for godtgjørelse til ulegitimerte småutgifter fra 1. januar 2016. Godtgjørelsen var i 2014 100 kroner per døgn ved reiser innenlands og 90 kroner utenlands. Småutgiftene som godtgjørelsen opprinnelig er ment å dekke, omfattet merutgifter til avis, telefon og drikke mv
Utvide BSU-ordningen
Det foreslås å øke det samlede sparebeløpet i BSU fra 200 000 til 300 000 kroner fra 2016. Det maksimale årlige sparebeløpet på 25.000 (som man får fradrag for) skal fortsatt være det samme.
Fordelsbeskatning av privat bruk av yrkesbiler
Det foreslås at reglene for privat fordel av yrkesbiler gjøres mer fleksible.
Yrkesbiler er biler «som etter sin konstruksjon eller innredning i liten grad er egnet og heller ikke ment for privat bruk, og som ikke brukes privat utover arbeidsreise». Fordel skal fastsettes på grunnlag av faktisk bruk.
Etter dagens regler skal den private fordelen beregnes etter den ordinære sjablongregelen for firmabiler. Sjablongbeskatning av yrkesbil vil etter gjeldende regler normalt gi betydelig høyere beregnet fordel enn ved individuell verdsettelse.
Det foreslås at man skal kunne velge å benytte individuell verdsetting eller sjablongmetoden ved beregning av fordelen ved privat bruk. Det innføres et nytt bunnfradrag på inntil 150 000 kroner når sjablongmetoden benyttes for å ta hensyn til at yrkesbiler er mindre egnet til privat bruk enn andre firmabiler.
Ekstrabeskatning av renter på lån knyttet til mengdegjeldsbrev
En aksjonær kan finansiere et aksjeselskap enten ved å yte lån eller ved å skyte inn egenkapital. For at den samledes skattebelastningen skal våre mest mulig lik ved de to alternativene ekstrabeskattes renter på lån fra personlig skattyter til selskap. Ekstrabeskatningen kommer i tillegg til den ordinære beskatningen av renter.
Det har vært unntak fra ekstrabeskatningen for renter på lån som knytter seg til mengdegjeldsbrev. Dette unntaket foreslås nå fjernet med virkning fra og med 2016
Innføring av skattefradrag for enøk-investeringer
Enovas støtteordning til enøk-investeringer i private boliger ble utvidet med virkning fra og med 2015. Endringene innebar at ordningen ble rettighetsbasert for huseier, og at flere tiltak ble omfattet. Enova stiller i 2015 minimum 250 mill. kr. til disposisjon til denne ordningen.
Det foreslås at ordningen med tilskudd til enøk-investeringer i private boliger knyttes til skattesystemet gjennom et skattefradrag.
Skatteordningen baserer seg på Enovas eksisterende støtteordning til slike tiltak, men huseier skal kunne velge å få stønaden som et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte støtte fra Enova. Det legges til grunn at oppmerksomheten om og bruken av ordningen vil kunne øke ved at ordningen knyttes opp mot skattesystemet.
Regelen foreslås å gis virkning fra og med 2016.