Den 6. oktober la regjeringen frem en rekke endringsforslag innenfor skatt og avgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. Her er de viktigste endringsforslagene innen personbeskatning.
I statsbudsjettet foreslås det også endringer innen selskapsbeskatning og avgifter. Ønsker du en oversikt over de viktigste forslagene, er de sammenfattet her.
Innføring av aksjesparekonto
Regjeringen forslår å innføre en ny aksjesparekonto-ordning.
Ideen med en aksjesparekonto er at avkastningen helt eller delvis kan reinvesteres i aksjer uten at avkastningen skattlegges løpende. Formålet er å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å omfordele sparemidler i aksjer, og på den måten bidra til at småsparere i større grad investerer i aksjer.
Ordningen, slik den er foreslått innebærer at privatpersoner fritt kan kjøpe og selge aksjer fra aksjesparekontoen, uten at eventuell gevinst/tap skattlegges med en gang. Det er først når midler eller aksjer tas ut av kontoen at gevinst/tap kommer til beskatning. Normalt vil også aksjer som overføres fra personlig aksjonær til aksjesparekonto innebære realisasjon for aksjonæren. I 2017 kan imidlertid personlige aksjonærer overføre aksjer til slik konto uten at det utløser skatt etter et kontinuitetsprinsipp.
Oppjustert trinnskatt
Trinnskatten, som i 2016 erstattet toppskatten, justeres opp i forbindelse med at den alminnelige skattesatsen reduseres fra 25 % til 24 %. Innslagspunktene justeres også opp i tråd med den alminnelige lønnsutviklingen.
Trinnskatten for 2017, vil da se slik ut;
Trinn 1: Inntekt mellom 164 100 til 230 950, skattlegges med 0,93 %.
Trinn 2: Inntekt mellom 230 950 og 580 650 skattlegges med 2,41 %.
Trinn 3: Inntekt mellom 580 650 og 934 050, skattlegges med 11,52 %.
Trinn 4: Inntekt fra 934 050 og over, skattlegges med 14,52 %.
Vil dette føre til lavere skatter for deg og meg?
Samlet sett vil reduksjon av den alminnelige skattesatsen og økning av trinnskatten gi noe lavere marginalskatt for de aller fleste. I følge Regjeringen vil 97 % av skattyterne få netto skattelettelser eller om lag uendret skatt. En person som tjener mellom 400.000 og 500.000 kroner i gjennomsnitt vil få 1 000 kroner i skattelette neste år.
Hvor stor skattebesparelsen blir for den enkelte avhenger også av hvor store fradrag man har, ettersom verdien av fradragene reduseres sammen med reduksjonen i den alminnelige inntektsskattesatsen.
Endringer i fradrag
Den øvre grense i minstefradraget foreslås å øke fra 91 450 kr til 94 750 kroner.
Minstefradrag for pensjonsinntekt foreslås å øke fra 73 600 kroner til 75 000 kroner.
I klasse 1 foreslås personfradraget å øke fra 51 750 kroner til 53 150 kroner, mens det i klasse 2 økes fra 76 250 til 78 300 kroner.
Følgende fradrag videreføres uendret:
- Fagforeningsfradraget
- bunnbeløpet i reisefradraget
- foreldrefradrag
- særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
- maksimumsgrensen i fradrag for innbetaling til individuell pensjonssparing
- Særfradrag for enslige forsørgere
- fiske- og sjømannsfradrag
- maksimal årlig sparing av BSU
Det innebærer en reell skatteskjerpelse når beløpene ikke øker i takt med prisstigningen.
Reisefradraget
Bunnfradraget på 22 000 kroner videreføres i 2017.
For å kompensere for økt avgift på drivstoff, foreslår imidlertid Regjeringen å øke satsene i reisefradraget med 6 øre per kilometer, til henholdsvis 1,56 kroner per kilometer for reiser inntil 50 000 kilometer og til 0,76 kroner kilometeren for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer.
Reisefradraget vil med forslaget gis for daglige arbeidsreiser på om lag 61 km tur/retur.
Har man årlig kjørelengde på 20.000 kilometer til jobb utgjør endringen 288 kroner i økt fradrag. Har man dobbelt så lang kjørelengde: 40.000 kilometer, blir dette 576 kroner.
Trygdeavgift
Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen i trygdeavgiften med 5 000 kroner i 2017. Det vil øke frikortgrensen fra 50 000 kroner i 2016 til 55 000 kroner i 2017. Økningen forventes særlig å komme studenter og andre med lav inntekt til gode.
Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid
Det foreslås ingen endringer i reglene om den skattemessige behandlingen av medlemskontingenter til fagforeninger, som anses skattepliktig for den ansatte dersom arbeidsgiver dekker dette.
Det foreslås derimot endringer i reglene om den skattemessige behandlingen av arbeidsgivers dekning av visse kostnader for ansatte som også er tillitsvalgt i en fagforening, som reiser, rekvisita o.l. Videre foreslås det at kostnader ved tillitsvalgtes deltagelse i eksempelvis drøftingsmøter og ulike fora for medbestemmelse, som er nært knyttet til arbeidsgivers egne forhold, kan dekkes skattefritt etter gjeldende regler.
Endringen foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2017.
Endring i skjermingsrenten
Skjermingsrenten foreslås endret for selvstendig næringsdrivende ved at det legges til 0,5 prosentenheter på skjermingsrentemodellen Norges Bank benytter i dag. Selvstendig næringsdrivende får derfor høyere skjermingsrenter.
For aksjonærer og deltakere nedjusteres skjermingsrenten med skattesatsen på alminnelig inntekt, det vil si på tilsvarende måte som i dag. Ettersom skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres, vil verdien av skjermingsfradraget reduseres tilsvarende.
Skattefritt kjøp av aksjer til underkurs
Dersom arbeidsgiver tilbyr ansatte å kjøpe aksjer i arbeidsgiverbedriften til underkurs blir fordelen i dag skattlagt som lønn.
Den skattepliktige fordelen settes til differansen mellom antatt markedsverdi fratrukket 20 % og prisen den ansatte betaler for aksjen. Differansen kan imidlertid ikke overstige kr 1 500 i inntektsåret.
Det er foreslått i statsbudsjettet at denne grensen økes til kr 3 000. Endringen er ment å gjøre det mer attraktivt for ansatte å investere i egen arbeidsplass.
Artikkelen er skrevet av:
Christina Fahle, advokatfullmektig, Visma Advokater
Visma Advokater har bred erfaring med bistand knyttet til skatt og avgift. Har du spørsmål knyttet til dette, ta kontakt med Visma Advokater på tlf. 55 29 90 00 eller på e-post.