Klisterføre, den nye dørstokkmila
Klister.. Når jeg ikke trodde det var mulig å dra meg ned fra topp motivasjon, så klarte klisteret dette med glans. Det har nok blitt den nye dørstokkmila for meg. Klisj, rensing og rubbing av ski etter hver tur. Nå kan jeg angre på at jeg har kjøpt 2 par ski uten feller, men det skal jeg visst tjene på gliden har jeg hørt – og det tror jeg fortsatt på. Etter noen turer har likevel også klister blitt en god venn, skiene sitter godt, det skal klisteret ha. Jeg har også lært meg noen triks som gjør rensingen og påleggingen enklere. Satser på at det blir som en rutine dette også. Derimot må jeg samtidig innrømme at jeg ber til skiguden hver kveld om at det gjerne må komme mer snø med påfølgende minusgrader. Uansett klisterføre eller ei merker jeg at jeg har kommet et steg videre i prosessen og at jeg er klar for å ta fatt på en skikkelig langtur.
Beslutningen om å «varme opp» med Birken (54 km)
Etter mye tanker rundt det å finne en «oppvarming» til Yllas-Levi falte jeg til slutt på valget om å melde meg på Birken. Valget ble mye enklere av at jeg er så heldig å få plass i bussen hos Visma Consulting, som for øvrig stiller med rundt 50 deltakere, noe som er fantastisk i seg selv! Dette gjorde ikke bare logistikken enklere, men også muligheten for å trekke seg i det stille vanskeligere. Jeg har nemlig en personlig taktikk om å fortelle om mine påmeldinger til flest mulig så tidlig som mulig for da må jeg bare gjennomføre. Noe annet ville blitt flaut. Dette blogginnlegget kan vel også sies å være en del av den taktikken. Fingrene mine skriver, men det river i hjertet.
Første langtur erstattet med 5-mila og Ski-VM
Aller første test på en langtur var planlagt å komme denne helgen ved å gå Nordmarka på langs fra Mylla til Sognsvann (planene var en løype på 5,2 mil). Alt kan likevel ikke gå som planlagt og denne turen ble erstattet med halsbetennelse og mye Ski-VM hjemme i stua. Sånn sett tenker jeg at dette var rimelig godt timet av kroppen min. Hva passer vel bedre enn å se på Ski-VM og observere teknikk når man har sin første sykdomsperiode i prosjektet? Jeg forbeholder meg friheten til å føre det opp som en strategiøkt. Bakdelen er at motivasjonen kanskje aldri har vært større enn i minuttene etter et skirenn på tv og at det ikke var mulig å benytte dette uti løypa akkurat der og da.
Ski-VM, og forhåpentligvis siste sykedag(bank i bordet), ble avsluttet med VM-gull til Holund og Lyn Ski på deres 123-årsdag. Siste mila overværte jeg selvsagt hjemme i stua med Lyn-lue og raske briller. For de som lurer på hvorfor vi heier spesielt mye på Lyn Ski er dette rett og slett fordi vi som er med i Project Ylläs-Levi er så heldige å ha en trener fra Lyn Ski og benytter oss av fasilitetene på Kringsjå.
Ski-VM har forøvrig vært fantastisk i sin helhet, sett med norske øyne. Gratulerer alle som en! Selv gleder jeg meg til å krysse målstreken etter Birken med forhåpentligvis et like stort glis som de norske utøverne har når de vinner gull!
Følg oss videre!
Gå gjerne inn å følg oss på instagram (Projectyllaslevi). Her kan dere blant annet følge mitt aller første skirenn, Birken om under 2 uker 🙂