Engangsavgiften er en avgift som betales til staten ved førstegangs registrering av kjøretøy i Norge. Dette gjelder uavhengig av om kjøretøyet registreres på private eller næringsdrivende.
Denne ordningen ble bragt til EFTAs oppmerksomhet, og det ble anført at dette var en ordning som strider mot EØS-avtalens rettighet til fri flyt av tjenester. Etter en vurdering av ordningen med engangsavgift kom EFTA til at denne ikke er i tråd med EØS-avtalen. EFTA uttaler at engangsavgiften hindrer utenlandske leasingselskaper fra å tilby sine tjenester til personer med fast oppholdssted i Norge. Det konkluderes med at engangsavgiften bør være proporsjonal med bruken av kjøretøyet – beregnet ut fra kjøretøyets økonomiske levetid.
Regjeringen foreslår på bakgrunn av EFTAS uttalelse å innføre en refusjonsordning for engangsavgift ved eksport av kjøretøy. Dette skal gjøres ved å refundere en forholdsmessig andel av avgiften som ble betalt ved førstegangs registrering.
Vi erfarer at engangsavgiften kan slå uheldig ut også i andre tilfeller enn ved leasing. F.eks. i situasjoner hvor utenlandske næringsdrivende har tidsavgrensede entrepriseoppdrag i Norge og bruker egne kjøretøy og maskiner på oppdragene. For å hindre konkurransefortrinn for utenlandske aktører beregnes både merverdiavgift og engangsavgift ved innfortolling av kjøretøyene. Engangsavgiften er imidlertid ofte veldig høy, og utgjør dermed en betydelig kostnad som ikke har vært refunderbar ved gjenutførsel – dette selv om kjøretøyene aldri skal brukes i Norge igjen.
En forholdsmessig refusjonsordning for engangsavgiften vil rette opp i dette. Det vil altså ikke bare harmonisere regelverket for leasing, men også gjøre engangsavgiften i Norge i tråd med den faktiske bruken av alle kjøretøy i Norge.
Hva gjelder utenlandske næringsdrivende, så vil de ved denne ordningen ikke få et konkurransemessig fortrinn ved å bruke egne maskiner som aldri har vært avgiftsbelagt etter norske regler. Samtidig vil de heller ikke får en urimelig høy økonomiske belastning for enkeltbruk av egne kjøretøy i Norge.
Refusjonsordning skal avgrense til motorvogner som blir første gangs registrert i Norge 26. juni 2014 eller senere – det gis altså ikke virkning før tidspunktet for endringsforslaget.
Videre vil refusjonsordningen kun gjelde motorvogner som det er mindre enn 10 år siden ble førstegangs registrert i Norge.
Det er også enkelte minimumskrav til kjøretøyets stand, dokumentasjon og kontroll – samt konkrete prosedyrer som må følges. Vi kommer nærmere tilbake til dette, samt beregningsgrunnlaget, når forslaget er endelig vedtatt og vi med sikkerhet kan slå fast hvilke vilkår som settes.
Ordningen skal i utgangspunktet administreres av tollmyndighetene, men det er grunn til å anta at også denne oppgaven vil bli flyttet over til Skatteetaten gjennom den pågående omorganiseringenav skatte- og avgiftsforvaltningen.