Jeg reiste med en gruppe på 20 personer og to reiseledere.Vi landet i München og ble fraktet til hotell Germania som ligger bare noen meter fra Toblach stadion.
Det var en stund uvisst om arrangørene klarte å holde hele traseen på 50 km, men med et stort snøfall uken før ble det flotte forhold. På søndagen var det 32 km fristil fra Cortina-Toblach skistadio.
Ski- og løypetest
Fredag morgen testet jeg hvilke ski jeg skulle benytte og vi gikk deler av traseen opp til det høyeste punktet. Veldig fint med et skirenn hvor det er vinterlige forhold.
Lunsjen ble inntatt på hotell Santer og hvor de fleste gikk for «Bjørndalen pasta». Dette måtte være optimalt dagen før skirenn. Vi dro så tilbake på hotellet og slappet av før middag klokken 19:00. Til middag var det tre-retters og salatbuffet.
Nerver i høyspenn
Nerver hører med til skirenn, men denne gangen var det litt mer enn vanlig før start. Jeg hadde forberedt meg godt til dette og lagt opp treningen slik at formen skulle være på topp denne dagen. Magen spilte ikke helt på lag, og jeg gikk i min egen boble. Det var nysnø i løypene, sol og mildere enn forventet.
Starten for kvinner elite gikk kl 9:30. Jeg kom greit ut, men stivnet fort i kroppen og jeg klarte ikke å henge på de beste. Jeg var uansett forberedt på å gå mitt eget løp og at jeg kanskje måtte gå mye alene. Med meg hadde jeg en annen utøver på slep en god stund, men hun ville aldri dra. Foran meg så jeg de beste fort ble borte, men det var ei som hadde hektet av og hun startet jeg jakten på. Jeg tok hun igjen, og tilslutt hadde begge sluppet.
Jeg var nå helt alene i sporet. Etterhvert kom heldigvis de mannlige utøverne og etter det høyeste punktet fikk jeg litt drahjelp av de.
Fornøyd med resultatet
Endelig i mål! Tiden ble 2:42:45 og jeg gikk inn til en niende plass i Visma Ski Classics. 12 minutter bak vinneren. Målet jeg satte meg i sommer ble nådd og da er jeg veldig fornøyd. Føret var blytungt med veldig varierende snø og glid. Det ble et tungt renn, men sånn var det nok for de aller fleste. Motivasjonen for å bli enda bedre nå er stor!
Bonusrenn
Dagen etter, dro noen i reisefølget til Seiser Alm på dagstur eller til Cortina for avslapning. Resten av oss gikk nytt skirenn. For min del var friteknikk-rennet en bonus, og et forsøk på å få en god plassering sammenlagt. Kroppen var sliten og tom, men jeg kom meg gjennom det også. Det ble tredjeplass sammenlagt og et premiedryss bestående av italienske skinker, kasser med epler og en glasskule!
Takk for en fantastisk tur
Mandag morgen dro vi hjem igjen til Norge. Dette har vært en fantastisk tur med gode opplevelser og nye bekjentskaper med mange fine mennesker. Nå gleder jeg meg til resten av sesongen.