Den antatt viktigste endringen er at Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen for alminnelig inntekt for personer og selskaper til 25 %.
Reduksjonen av skattesatsen fra 27 til 25 % er et første skritt i retning av Scheel-utvalgets forslag og intensjonen er å stimulere til økninger i investeringer, arbeid og sparing. I Melding til Stortinget nr. 4 (2015-2016) som også ble lagt frem i dag foreslås det at selskapsskattesatsen reduseres til 22 % innen 2018.
For å ta igjen reduksjonen på to prosentpoeng i alminnelig inntektsskatt, foreslås grunnrentesatsene for vannkraft og særskatt for petroleum økt med to prosentpoeng til henholdsvis 33 % og 53 %.
Endringer i skattlegging av utbytte fra AS og utdelinger fra DLS til personlig skattyter
Skattelettelsen fra 27 % til 25 % er kun gitt til selskaper og den tas igjen ved at personlige aksjonærer får skjerpet beskatning på utbytte og aksjegevinst. Dette gjøres ved at utbytte og gevinst oppjusteres med faktoren 1,15 i alminnelig inntekt. Aksjonæren skattlegges så med 25% av det oppjusterte beløpet, noe som tilsvarer en skattesats på 28,75% av mottatt utbytte.
Endringen forslås gitt virkning fra og med 2016. Således kan man frem til 31. desember 2015 beslutte utbytte og spare 1,75 % i skatt.
Oppjusteringen skal også gjøres ved utdelinger fra deltakerlignet selskap (DA/ANS/KS, etc.) til personlig deltaker.
Investeringer i verdipapirfond
Det foreslås at skattereglene for verdipapirfond endres. I dag skilles det mellom aksje- og obligasjonsfond, der førstnevnte beskattes etter prinsippene for beskatning av aksjer, mens utdelinger fra obligasjonsfond skattlegges som renter. Fond med minst én aksje anses som et aksjefond, og dermed har avkastning fra fond med svært lav aksjeandel blitt skattlagt som aksjeinntekt etter fritaksmetoden.
Etter forslaget skal beskatningen skje på bakgrunn av hvor stor andel av aksjer fondene har. Dersom fondet har 50 % aksjer, og 50 % obligasjoner, vil halvparten av utdelingene skattlegges som henholdsvis aksjer og renter.
Videre skal utdelinger fra fond som har mer enn 80 % aksjer skattlegges utelukkende som aksjeinntekt, mens utdelinger fra fond med mindre enn 20 % aksjer skattlegges utelukkende som renteinntekt.
Forslaget medfører at investeringer via aksjeselskap i kombinasjonsfond som etter dagens regler er omfattet av fritaksmetoden, får en langt mindre gunstig beskatning. Det kan derfor være hensiktsmessig å realisere disse fondene før ikrafttredelsen av forslaget 1. januar 2016.
Skattefunn – subsidie av forskning og utvikling
Skattefunn er en subsidieordning av forskning- og utviklingsprosjekter (FoU-prosjekter) via skatteseddelen. Alle norske bedrifter som har FoU-prosjekter kan søke Norges forskningsråd om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag.
Gjennom Skattefunn kan små og mellomstore bedrifter (SMB’er) få 20 % av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få fradrag for 18 % av prosjektkostnadene. Dersom bedriften går med underskudd og ikke betaler skatt vil subsidiebeløpet bli utbetalt bedriften.
Ordningen er begrenset gjennom regler om maksimale fradragsgrunnlag, hvorav ett for egenutført FoU og ett annet for samlede FoU-kostnader.
Det foreslås å heve det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) i Skattefunn for kostnader knyttet til egenutført FoU fra 15 til 20 mill. kr. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU økes fra 33 til 40 mill. kr.
Regelen foreslås å gis virkning fra inntektsåret 2016.
Fradrag for ervervs- og realisasjonskostnader
Fradragsretten for kostnader som pådras i forbindelse med planlagte oppkjøp som ikke blir gjennomført er uavklart. I en pågående rettssak har skattyter i tingretten fått medhold i at kostnadene var fradragsberettiget, men saken er av staten anket til lagmannsretten.
Departementet mener den uklare rettstilstanden er uheldig, og foreslår at det inntas en presisering i skatteloven slik at kostnader knyttet til aksjeerverv som ikke gjennomføres, ikke er fradragsberettiget.
Endringer i landbruksbeskatningen
Det foreslås endringer i landbruksbeskatningen. De to sentrale forslagene er gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendom, og når skogdrift kan anses som virksomhet i skattemessig forstand.
Ved realisasjon av landbrukseiendom foreslås det at gevinst ikke skal inngå i personinntekten for enkeltpersonforetak. Dette innebærer at gevinst fra salg av landbrukseiendom kun vil bli skattlagt med 25 % i tråd med den nye skattesatsen for alminnelig inntekt. Dette vil være en betydelig skattebesparelse for personer som ønsker å selge landbrukseiendommen sin. Baksiden av medaljen er at regjeringen samtidig foreslår å oppheve det særskilte skattefritaket ved realisasjon av landbrukseiendom innen familien, og oppheving av det særlige skattefritaket ved salg av tomter til en verdi under 150 000 kroner.
I dag har ligningsmyndighetene praksis om at grensen for såkalt husbehovsskog (3-5 kubikkmeter med tilvekst årlig) skal danne den nedre grensen for når skogdrift anses som virksomhet. Dette avviker i svært mange tilfeller fra det aktivitets- og omfangskravet som normalt benyttes ved vurderingen av om det foreligger virksomhet. I endringsforslaget kommer det frem at virksomhetsvurderingen skal frigjøres fra husbehovskog, og at nye retningslinjer kan tilsi at grensen for virksomhet normalt bør ligge ved tilvekst mellom 100 og 200 kubikkmeter.
Innstramming av rentebegrensningsreglene
I 2014 ble det innført en regel om sjablongmessig begrensning av fradraget for rentekostnader mellom nærstående. Begrensningene kommer til anvendelse dersom samlede rentekostnader overstiger 5 millioner kr., noe som tilsier at lånet må være betydelig for at reglene kommer til anvendelse.
Regelen avskjærer fradrag for interne rentekostnader som overstiger 30 pst. av en særskilt resultatstørrelse (skattemessig «EBITDA» – resultat før renter, skatt og avskrivninger).
Hovedformålet med innføringen er å hindre at internasjonale virksomheter gis insentiver til å plassere mye gjeld og dermed rentekostnader i selskaper som hører hjemme i land med relativt høy skattesats, slik som Norge, mens renteinntekter og fordringer kanaliseres til konsernselskaper hjemmehørende i land med lav eller ingen skattlegging.
Mange OECD-land har innført begrensninger i rentefradraget for å hindre denne typen skatteplanlegging. Det pågår også et internasjonalt samarbeid i regi av OECD for å motvirke problemet med uthuling av skattegrunnlag og overskuddsflytting, BEPS-arbeidet (Base Erosion and Profit Shifting). OECD kom nylig med sine endelige anbefalinger – BEPS.
I anbefalingene foreslår OECD å inkludere renter på lån gitt til uavhengige långivere for å få den ønskede effekten av rentebegrensningsreglene. Regjeringen ønsker imidlertid ikke å inkludere uavhengige långivere allerede i 2016.
Regjeringen mener likevel at en allerede i 2016 bør stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskaper. Det foreslås derfor å redusere rammen fra 30 til 25 av grunnlaget med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Hybride instrumenter – Avskjæring av fritaksmetoden når det utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen
I det norske skattesystemet skal fritaksmetoden hindre at samme inntekt beskattes flere ganger innenfor en eierkjede av selskap. Fritaksmetoden bygger derfor på en forutsetning om at overskuddet har vært skattlagt tidligere i eierkjeden.
Enkelte ganger oppstår det situasjoner der et selskap som foretar en utdeling får fradrag for det utdelte beløpet slik at forutsetningene for fritaksmetoden ikke slår til. Dette kan særlig tenkes i de tilfeller der et finansielt instrument har trekk av både egenkapital og gjeld – såkalte hybride instrumenter.
Den ulike behandlingen av hybride instrumenter åpner for internasjonal skatteplanlegging og er også et særskilt fokusområde for OECD og BEPS-prosjektet.
Det foreslås derfor en ny bestemmelse som vil avskjære bruken av fritaksmetoden for norsk selskapsaksjonær i den utstrekning et utdelende utenlandske selskapet gis fradrag for utdelingen.
Det foreslås at endringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2016.