En sniktitt på Visma Consultings interne Confluence-sider avslører at deres ansatte driver med blant annet ski, løp, sykling, svømming, innebandy, cageball, frisbeegolf og kulturopplevelser. Er man interessert i å bevege seg så bør det altså være lett å finne en likesinnet her. I forbindelse med Birkebeinerløpet har Utskremt Journalist blitt nærmere kjent med fem av selskapets O2-snappere.
En aktiv gjeng
Vi tar først turen til Utlendingsdirektoratet, hvor Situp-leder Marit Runde er engasjert som testleder fra Visma Consulting. Hun ønsker oss velkommen og byr på hjemmelagd smoothie. “Vi har et bedriftsidrettslag i Visma Consulting som heter Situp. Situp er en levende viktig del av selskapet, og inkluderer 18 forskjellige aktivitetsgrupper,” forteller hun. “Flere av gruppene møtes veldig ofte! Ukas høydepunkt for mange er å starte fredagen på Barry’s Bootcamp og et av årets store happenings er den store fotballturneringen. Og så var det utrolig moro at vi vant DHL-stafetten i 2016!”
Marit har også Birkebeinerrennet på CV’en. Vi spør om at det er hold i ryktene om at hun er selskapets mest sporty konsulent: “Ha ha, dæ veit æ itj,” kommer det beskjedent på trøndersk, før hun fortsetter: “Men jeg stiller i Birkenbeinerløpet for å prøve noe nytt, så det gleder jeg meg til! Og det blir jo pers uansett hvordan det går!”
En liten trikketur senere opp til NAV IKT øverst i Grünerløkkafinner vi Hanne Oustad og Hilde Visthoff Drange, to av Visma Consultings prosjektledere. Vi overværer en effektivt gjennomført stand-up der brukerhistorier flyttes fra venstre til høyre på kanban-tavla i Jira. Utviklerne trekker tilbake til PC’ene sine for å fortsette arbeidet sitt, og vi shanghaier Hilde og Hanne til en kopp kaffe.
Hanne har en bakgrunn som aktiv fotballspiller, og at hun de siste årene har tatt opp løping. “Det er gøy å løpe, og ikke minst er det en fantastisk følelse å løpe over målstreken! I år har det blitt en del mindre løp og Ecotrail, og i høst blir det Oslo Halvmaraton, Hytteplanmila og Drammen Halvmaraton,” forteller Hanne. “Og en helmaraton,” legger Hilde til. “Frisk gjeng!” skribler vi ned i notatblokka. Men er det egentlig så mye interesse for løping i selskapet generelt?
“Vi stilte med to lag i Holmenkollenstafetten, vi er et titalls påmeldte til Oslo Maraton som skal feire målgang med bankett, og nå i dag er vi fem som løper Birkebeinerløpet. Det her blir gøy,” avslutter Hilde.
Vel nede på Bjørvika sitter økonomidirektør Erik Nordlie dypt begravd i Google Sheets og tallrapportering, men vi drister oss til å avbryte ham. “Tid er penger, så vær kjapp!” Vi spør hva motivasjonen for å delta er: “Ja, si det. Jeg hadde en periode i vinter der jeg løp mye og så utfordret jeg sjefen sjøl, Vidar Evensen, i Birkebeinerløpet. Uka etter fikk jeg en kneskade og har knapt løpt siden… Men jeg har jo syklet litt da!” Det høres jo ut som dårlig oppladning, og vi undrer på hva slags forberedelser han har gjort: “Jeg har forsøkt å sabotere for Vidar ved å plassere sjokolade og godterier på pulten hans, og så håper jeg å surfe på generelt god kondis til helga!”
Administrerende direktør Vidar kommer inn døra etter et møte, og vi ser vårt snitt til å slå av en kort prat før han må videre til et nytt: “Jeg løper mest fordi det er god barmarkstrening fram til skisesongen, og så er jeg glad i naturopplevelsene løping gir. Dessuten er Birkebeinerløpet blitt en familietradisjon, både store og små stiller til start!” Vidar er kjent for å være en ivrig Birkebeiner: “Je veit itte dæ! Men jeg har da gått rennet fem ganger og dette blir den fjerde gangen i løpet!”
Målbevisst gjeng varmer opp
Vi tar toget opp til Lillehammer. Det regner godt ute, alt ligger til rette for et realt gjørmeløp ned til OL-byen. På Birkebeineren Skistadion kryr det av tightskledde menn og kvinner, noen mer nervøse i blikket enn andre.
Hilde startet i Kvinner Elite, og her ser alle så seriøse ut at vi kun våger en kort ordveksling. “Målet er å slå tiden fra i fjor,” sier Hilde. Ja, man stiller ikke i elite-klassen om man er blyg, det er sikkert!
Vidar starter litt senere, og ser mer avslappet ut. Hans mål for dagen er å slå tiden fra i fjor og sette ny pers. “Men je skar slå’n Erik, dæ ær det egentlige målet!” kommer det skråsikkert med glimt i øyet på Toten-dialekt.
Erik viser stolt frem de nye terrengskoene som ble kjøpt inn for to timer siden. Vi får også høre at han ladet opp med å sykle 130 kilometer kvelden før… Det synes vi vitner om syltynne forberedelser, men Erik er ikke bekymret: “Jeg får la det stå til, så blir det vel cirka 1:45. Tar jeg merket, så blir det en fin bonus! Så får jeg håpe at Vidar har spist litt for mye sjokolade den siste uka, ha ha!”
“Det er mer spenning i lufta her enn i et prosjekt i dagene før produksjonssetting!” utbryter Hanne Oustad. Målet hennes for dagen er ikke mer enn å holde seg på beina, ettersom hun falt fem kilometer før mål i fjor. Det skal holde hardt ettersom hun stiller til start med asfaltløpesko… Og Marit, som går rundt med dagens største smil, gleder seg til start “æ håpe på å ta mærket, sjø!”
Og mens de fem sprekingene forsvinner inn i en regnvåt skog, tar vi bussen ned igjen til Håkons Hall for å ta dem imot.
Løpsretrospektiv
Det er trangt i løypa i starten; alle vil fram og det er tidvis trangt de første par kilometerne. Fram til kilometer 8 er det hovedsakelig motbakker. Så kommer et parti med kupert terreng grove traktorstier og grusveier. Den siste tredjedelen av løypa er for det meste nedoverbakker, i relativt krevende stier hvor gode linjevalg og evnen til å gi slipp er avgjørende. De siste tre-fire kilometerne går av seg selv på fine stier og grusveier, og på de siste par tusen meterne blir man motivert av å se målgangen nærme seg. Man skal være godt kjørt å ikke klare å hente ut en siste spurt i svingene inn til mål!
I fjor var det gode forhold i løypa, i år er det sleipt, gjørmete og tungt. Med andre ord dårlig utgangspunkt for de med mål om å forbedre tiden fra i fjor. Likevel er det en glad gjeng fra Visma Consulting som vi finner igjen mellom Kristins og Håkons Hall.
Vi tar på oss Sportsredaksjonen-hatten og gjør oss klare for noen “fortell om løpet”-samtaler. Hilde kommer først i mål, og selv om det gikk raskere i fjor er hun likevel i perlehumør: “Det var skikkelig tøft i år, men eg er fornøyd!” kommer det på klar bergenserdialekt. Og det bør hun være, for med 1:44:31 hun tok 20. plass i K25 og 35. plass i kvinner elite-klassen, tar med seg både merke og pokal hjem!
Like etter kommer Vidar, som klokket inn på 1:44:03, samstemmer i at det var tøft i år: “Ja, det var skikkelig tungt og vondt”, får vi høre med en skuffelse i stemmen. Vidar bommet nemlig på merkekravet med kun to råtne sekunder, og var fem og halvt minutt bak persen han skulle slå. “Jeg tipper jeg kommer til å huske årets Birkebeinerløp som det året det var så vått og gjørmete. Det var krevende å løpe i partiene med mye stein og røtter når underlaget var så sleipt, noe som gjorde at jeg ikke turde å være like tøff i nedoverbakkene som tidligere,” sier han litt resignert.
Totningen lyser imidlertid opp når hedmarkingen Erik passerer mål på 1:45:54. Vi informerer Erik om at han var 20 sekunder bak merkekravet. “Hæh! De 20 sekundene tapte jeg i nedoverbakkene, det er jeg sikker på!” Dermed er det klart at Vidar vant veddemålet. “Jeg også ble overrasket over hvor tøffe nedoverbakkene var. Jeg burde testet skoene før løpet, for de satt for stramt og ga meg smerter etter hvert… Men for et liv i løypa, og godt arrangert!”
Hanne og Marit kommer også styrtende ned gjennom mål og bort til oss som har søkt ly for regnet ved Håkons Hall. Også Hanne har et stort smil om munnen: “Dette var et artig løp!” Hanne kan skylde på feil valg av sko for at hun ikke knuste Erik, men hun satte likevel både pers og fullførte uten fall på 1:45:56 med glatte asfaltsko, og det holdt til 17. plass i K30. Stødig levert!
Marit oppsummerer med at “den beste delen av løpet var da jeg nærmet meg mål, og innså at jeg kom til å krysse målstreken før det hadde gått to timer!” Og det må ha vært deilig, for ikke bare klarte Marit sterke 1:59:23, men hun kom også innenfor merkekravet!
(Erik og Vidar har bedt om at deres klasseplasseringer blir dysset ned; det har vi forståelse for.)
Fasit er at samtlige kom inn på under to timer. Alle tre Visma Consulting-jentene løp inn til merket, mens de to guttene kun var noen få sekunder unna. Hanne, Hilde og Marit kan med stolthet si “vi tok merket” når de er på jobb igjen, mens merke-spørsmålet nok blir et betent tema på neste ledermøte. Kjenner vi Vidar og Erik rett, blir det nok noen søvnløse netter av dette. Heldigvis er det ikke lenge igjen til neste sportslige utfordring for noen av dem.
Jobb i Visma? Vi har flere ledige stillinger, sjekk de ut her.