Alle skal med
Vi er en sporty gjeng; hele 32 deltakere stilte til start. Bredden er formidabel; 5 kvinner og 27 menn fra samtlige av våre avdelinger, fra 25 til 56 år gamle. Og tror du at vi er en gjeng erfarne, lycra-kledde gærninger med startnummer tatovert på brystene våre, da tar du feil: Kun 4 av oss har stilt i sykkelritt før, så vi hadde hele 28 debutanter. Det var til og med opptil flere som kjøpte sin første racersykkel denne våren!
Landeveissykling er en lagsport, og vi satte tidlig et mål om at vi skulle fullføre rittet sammen som lag; racing-gjengen siktet på 6-6,5 timer og turgruppa skulle komme i mål samlet.
Vi la grunnlaget for suksess sammen gjennom våren: Så straks snøen smeltet, satte vi i gang med ukentlige fellestreninger i Sørkedalen. For de fleste var det å sitte i rulle, rope “sist”, innta gels i fart og tenke på aerodynamikk nye konsepter, men flinke folk får til alt, og i løpet av våren gikk vi fra å være grønne til å likne et skikkelig sykkellag. Langturene til Son og Nesodden gikk i langt høyere fart enn mange trodde var mulig.
Styrkeprøven ble nok også en katalysator for mer egentrening; garderobefasilitetene på kontorene våre ble flittig brukt, Strava-kontoer våknet til live, og spørsmål og erfaringer om treningsturer og utstyr, ble ivrig delt på egen Slack-kanal.
Vi gjør ting skikkelig
Og skal vi først satse på noe, da gjør vi det skikkelig. I tillegg til startnummer og transport til Lillehammer, sørget vi for at alle fikk sykkelantrekk i Visma-design fra Bioracer, skikkelige hjelmer fra Giro (vi lever jo av hodene våre, så de beskytter vi!) og ikke minst raske briller fra Oakley. Landeveissyklister er jo opptatt av estetikk, så alt matcher selvfølgelig. Dessuten gjennomførte vi et mekkekurs hos Tommeks Vélo, noe vi fikk igjen for.
Nervøst før start
Rett over 05.00 triller bussen fra Oslo nordover med en gjeng trøtte, spente syklister. Debutanten Rebecca Olsen, som til vanlig jobber som HR-konsulent hos oss, er blant dem som innrømmer å ha sovet med sommerfugler i magen. Til og med Qlik-eksperten Tore Arneson, som til vanlig er så rolig som kun hedmarkinger kan være, er spent før start. Vi inntar frokost på bussen og kan slå fast at sola skinner og at det blir en fantastisk sommerdag. Været er som bestilt.
I startområdet er det lukt av tigerbalsam, lyder av nervøs og spent latter og kø på toalettene. Atmosfæren er til å ta og føle på.
Business analysten Ola Madsstuen føler seg nesten som hjemme; Gjøvik-gutten ser pigg ut, men innrømmer å være spent på den kommende anstrengelsen. AWS-konsulenten Sindre Kjetså stapper baklommene fulle av gels, å gå næringstom her er ikke fristende.
Ti minutter før startskuddet stiller vi oss opp. Det er en merkbart spent og skjerpet gjeng som står i lycra og raske briller. Prosjektleder Torgrim Eikeland, som nettopp har fullført Vättern Rundt, betrygger oss med at dette kommer til å bli moro.
Vi er delt opp i to grupper: Racing-pulja som legger seg fremst, anført road captains prosjektleder Nikolas Jansen og Java-eksperten Anders Emil Salvesen, og bakerst står økonomisjefen Erik Nordlie, som for anledning er ansvarlig for turgruppa. Så går startskuddet.
Vil du bli en del av denne engasjerte og spreke gjengen? Vi ser etter flere dyktige konsulenter!
Turen i racing-pulja
Kl. 09.03 høres det orkester av sko som klikkes fast i pedalene. Vi legger oss rett bak Team Coop og DNB, og holder et rolig og jevnt tempo i fem kilometer, før vi drar i gang rulla som vi har øvd på i hele vår. Ettersom det er en del rittdebutanter i gruppa, blir noen ivrige og det kjøres noen harde drag i starten før vi får etablert en jevn og fin rulle.
DNB-gjengen, som vi startet samtidig med, lurer på om vi hadde leid inn noen proffryttere fra Team Jumbo-Visma til å holde farten for oss, men det er bare en sprek gjeng konsulenter som sikrer god fart fra start.
Racing-pulja innser umiddelbart at dette blir en rask dag. Med 6-timersmålet i bakhodet er det 27 ivrige syklister som alle ønsket å bidra for at vi skulle holde skjemaet. Og fremst i rekkene har vi noen sterke damer som ikke er redd for å ta føringer: BI-konsulent Heidi Engelstad og utvikleren Marianne Foss er vant med startnummer, og sammen med tester Maja Drøyli bidrar de til en god kjønnsfordeling fremst i feltet.
De tre første milene går unna i en fei, plutselig er vi ved første planlagte stopp ved Biri, og vi er så tidlig ute at matstasjonen ikke har rigget seg helt klar ennå. Vi nøyer oss med å få i litt drikke før det bærer videre.
Vegard Fredriksen, som vanligvis beundrer tall i TimeXtender og Qlik, bemerker “det er jo virkelig flott her langs Mjøsa”. Det er kupért langs Mjøsa forbi Gjøvik, det kjøres hardt opp bakkene til Lena. Da er det kjærkomment at det fra Lena er en god periode med fine nedoverbakke som gjorde at vi kan få i oss litt energi og bli kvitt det verste av melkesyre.
Dagens andre planlagte stopp er matstasjonen ved Stensby sykehus ved Minnesund; her er de vesentlig mer klare til å ta oss imot med bananer, brødskiver og “styrkedrikke”. Etter nesten 12 mil på syklene er det nå flere som begynner å kjenne på tempoet, og noen minutters pause hjelper godt på. Utviklerne Runar Skagestad, Per-Christian Berg og funksjonell arkitekt Mathias Haug Rasmussen er blant dem som tar ansvar i front.
De siste 7 milene er tøffe; ned mot Kløfta ser vi at “sekken” (de som ligger bak rulla og hviler beina) vokser seg større og større, samtidig som det blir mer slitne ben i front. Slik er denne sporten. Når kommer til Kløfta, er vi en noe redusert gjeng i racing-pulja: Johannes Kjernli blir rammet av kramper og må gi slipp. Prosjektleder Rune Hovland sklir av, men slenger seg etter hvert med på et felt hvor Rebecca er med, og får dermed en hyggelig reise inn til Oslo. Man orker alltid litt ekstra når man sykler med kjente. Tallknuser Bestun Mohammed og utvikler Kristoffer Lie Braathen innser også at farten blir litt for drøy, og kjører duo videre inn. Bak dem kommer Java-tilskuddet Thomas Parmer – som beviser at man sykler bra også old school racer med gir på ramma – sammen med utvikler Kristian Laskemoen. Konsulentsjef Petter Stray har ikke fått de timene på sykkel i vår som han hadde håpet, og erkjenner at beina står rett ut, men fortsetter å mate på selv om han må gi slipp på de fremste. Sammen med Magnus Helland og Eirik Østeby – som hadde skrudd av skjermene for anledningen! – holder de farten oppe.
Heldigvis er det kun Djupedalen igjen som byr på nevneverdig oppoverbakke. O2-snapperen og Qlik-eksperten Andreas Hammerlund er på stålet, men henger fint med resten når særlig Maja tråkker på gassen oppover mot Oslo. Avdelingsdirektør Ola Skuland Pedersen, med nyinnkjøpte dekk for anledningen, får hammeren, men resten mater på. Heftig tempo og en velsmurt rulle gjør at vi holder et tempo bedre enn mange av de veltrente tempo-lagene. Den eneste hindringen på veien inn er et lag som til tross for gjentatte beskjeder om “hold høyre!” ikke klarte å legge seg ut til høyre. Det viste seg til slutt at det var laget til partiet Høyre, som ikke forstod denne beskjeden.
De som har noe igjen bidra med, kjører på ned Østre Aker vei, før vi plutselig kom til Økern, og vips så er mållinjen passert. 6:01:55 ble tiden på oss 14 som var igjen. Og det tar ikke lange tiden før de andre triller inn også i grupper på to og tre. I Valhall venter medalje og nasjonalretten Grandiosa, som smaker sjeldent godt etter nesten en hel arbeidsdag på sykkelsetet.
Tiden vår, 6:01:55, står det respekt av. Med så mange debutanter ville dette ikke vært mulig uten gode forberedelser, trening og lagarbeid – og dette gir mersmak, for vi stiller til start igjen til neste år. Flere har allerede begynt å snakke om at vi skal under seks timer i 2020…
Turen i tur-pulja
Og de som kjørte i turpulja kunne melde om en tilsvarende nydelig tur. Erik slo følge med avdelingsdirektør Anders Magnus Braathen, teknisk arkitekt Åsmund Grøstad, kundeansvarlig Marie Gundersen og BI-konsulent Ali Ahmed, og det ble en fantastisk dag i sola med mye slit. Her ble grenser brutt sammen: Ali hadde aldri sittet på en landeveissykkel før, Åsmund syklet nesten dobbelt så langt på én dag som noen gang før, Anders Magnus og Marie har aldri syklet med startnummer før, og Erik – som vanligvis sitter begravd i regnearkene sine – fikk anledning til å bli kjent med kollegaer i fantastiske rammer.
Vi hadde også to karer som i Eidsvoll-Oslo, med terrengsykler: Microsoft-unikumet Bjarne Muri og chatbot-eksperten Terje Hoås debuterte begge i ritt, og på tross av terrengsykkeldekk, kjørte begge to inn på så gode tider at det blir ny deltakelse i 2020 – kanskje på landeveissykler og helt fra Lillehammer.
Det som går igjen i oppsummeringen er fellestreningene, samholdet og lagånden, og den utrolig positive stemningen som har preget syklingen helt fra i vår. Vi gleder oss allerede til neste år!
Vil du bli en del av denne engasjerte og spreke gjengen? Vi ser etter flere dyktige konsulenter!