For å ta igjen reduksjonen på ett prosentpoeng i alminnelig inntektsskatt, foreslås grunnrentesatsene for vannkraft og særskatt for petroleum økt til henholdsvis 34,3 % og 54 %.
Skjerpet skattlegging av utbytte fra AS og utdelinger fra DLS til personlig skattyter
Skattelettelsen fra 25 % til 24 % gis kun til selskapene og den tas igjen ved at personlige aksjonærer får skjerpet beskatning på utbytte og aksjegevinst. Dette gjøres ved at utbytte og gevinst oppjusteres med faktoren 1,24 i alminnelig inntekt. Aksjonæren skattlegges så med 24% av det oppjusterte beløpet, noe som tilsvarer en skattesats på 29,76% av mottatt utbytte.
Oppjusteringen skal også gjøres ved utdelinger fra deltakerlignet selskap (DA/ANS/KS, etc.) til personlig deltaker.
Økt utbytteskatt foreslås gitt virkning fra og med 2017. Dette innebærer i realiteten en skatteskjerpelse for skattlagt overskudd som er tilbakeholdt i selskapet fra tidligere år, samt også på selskapets overskudd i 2016. Dette skal jo skattlegges med 25% og ikke 24%, som er forutsetningen for å øke utbytteskatten.
Det er mulig å spare 1,01% i utbytteskatt ved å ta ut ekstraordinært utbytte før 31. desember 2016. Vi nevner også at den samme effekten kan oppnås ved å la aksjonærene oppta lån i selskapet på tampen av 2016, ettersom slike lån nå utløser skatt. Ved slike disponeringer må man imidlertid også vurdere eventuell effekt på formuesskatten.
Avskrivninger – avvikling av startavskrivningene
Driftsmidler i saldogruppe d, som omfatter personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv, kan avskrives med en sats på opptil 20 prosent av saldo per 31. desember.
Siden 2014 har det i tillegg vært adgang til såkalt startavskrivning med opptil 10 prosent i anskaffelsesåret.
Det foreslås å avvikle denne retten til startavskrivninger fra og med 2017. Bedrifter som har planer om foreta nye investeringer i nevnte driftsmidler vil kunne spare skatt ved at ervervet foretas før årsskiftet.
Avskrivninger – økte satser for kjøretøy
I dag kan varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede avskrives med maksimalt 20 prosent, mens satsen er 22 prosent for vogntog, lastebiler og busser.
Det foreslås å øke satsen til 24 prosent for alle nevnte kjøretøy.
Skattefunn – subsidie av forskning og utvikling
Skattefunn er en subsidieordning av forskning- og utviklingsprosjekter (FoU-prosjekter) via skatteseddelen. Alle norske bedrifter som har FoU-prosjekter kan søke Norges forskningsråd om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag.
Gjennom Skattefunn kan små og mellomstore bedrifter (SMB’er) få 20 % av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Store bedrifter kan få fradrag for 18 % av prosjektkostnadene. Dersom bedriften går med underskudd og ikke betaler skatt vil subsidiebeløpet bli utbetalt bedriften.
Ordningen er begrenset gjennom regler om maksimale fradragsgrunnlag, hvorav ett for egenutført FoU og ett annet for samlede FoU-kostnader.
Det foreslås å heve det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) i Skattefunn for kostnader knyttet til egenutført FoU fra 20 til 25 mill. kr. Summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU økes fra 40 til 50 mill. kr.
Regelen foreslås å gis virkning fra inntektsåret 2017.
Andre endringer
Vi nevner også at:
Det forslås å oppheve skattefritak for to tilskuddsordninger til investeringer i distriktene. Dette gjelder tilskudd til investeringer i distriktene finansiert med investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket (IBU-midler) samt distriktsrettet investeringsstøtte.
Som følge av at særskatten på petroleumsvirksomhet går opp justeres friinntekten i denne særskatten ned 5,5% til 5,4% av kostpris for særlige driftsmidler, herunder produksjonsinnretninger og rørledninger. Fradragsverdien av friinntekten vil da være uendret.
Det forslås å innlemme vindmøllefartøyer i rederiskatteordningen. En slik utvidelse er betinget av samtykke fra Eftas overvåkningsorgan (ESA). Forslaget omfatter bare vindmøllefartøyer som benyttes i virksomhet som drives utenfor Norge, mens inntekt fra slik virksomhet som drives innenfor norsk territorialfarvann fremdeles skal være skattepliktig etter de alminnelige reglene.
Regjeringen tidligere har foreslått at det innføres regler om land-for-land-rapportering for multinasjonale konsern med omsetning på minst 6,5 milliarder kroner, der det skal gis opplysninger om inntekt, skatt og fysiske eiendeler mv. i de landene konsernet har virksomhet. Forslaget videreføres der det foreslås at reglene trer i kraft fra 1. januar 2017 med virkning for regnskapsåret som begynner 1. januar 2016 eller senere.
Det foreslås at også aksjeselskaper kan få jordbruksfradrag. Fradraget vil kun gis som et prosentfradrag og være uten bunnfradrag for slik enkeltpersonsforetak har, for å hindre uønskede tilpasningsmuligheter. Dagens krav til bosetting på driftsenheten mer enn halve inntektsåret fjernes, og forslaget vil bidra til skattemessig nøytralitet mellom ulike foretaksformer i landbruket.
Gjennomsnittligningen for skogbruk drevet i enkeltpersonsforetak fjernes og erstattes med «Tømmerkonto». Ordningen med tømmerkonto, vil innebære at et enkeltpersonsforetak som driver skogbruk, kan velge å ta overskudd av skogbruk, herunder uttak av skogsvirke til eget bruk, til inntekt direkte i inntektsåret, eller føres det på en tømmerkonto i hovedsak etter samme mønster som gevinst- og tapskonto.
Registrer deg som epost-abonnent og motta aktuelle artikler to ganger i måneden.
Artikkelen er skrevet av:
Alf Bakke-Løyning, advokat, Visma Advokater